|
Diakoni - noe for meg? Hva er egentlig diakoni, og hva går diakonien ut på i vår menighet? Er diakoni bare for spesielt interesserte eller er det noe også for meg? 1. Diakoni betyr tjeneste. Diakoni er å tjene andre, det vil si å ha en tjeners rolle - egentlig å være en diakon (gr.diakonos). I NT brukes diakonibegrepet både om tjenesten for Gud generelt, og om den spesielle tjeneste "ved bordene" når menigheten var samlet, og om omsorgstjenesten for menighetens egne medlemmer. 2. Tjenestetanken (diakonien) skaper en ny struktur i menigheten. Jesus forklarer hva det vil si å være en tjener. Det er ikke å heve seg selv opp til en maktposisjon, men å tjene andre: "Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener." Dette stod i skarp kontrast til idealer i den greske kultur som så på det å tjene som noe mindreverdig. "Hvordan kan en mann være lykkelig når han skal tjene en annen? En fri mann tjener egne interesser! Selve livets hensikt og mål er å realisere seg selv på egne premisser." Jesus går altså mye lenger enn til å idealisere en alminnelig nestekjærlighet. Han viser til en ny struktur i menigheten - og til seg selv som forbilde. 3. Diakonien har Jesus som forbilde. Jesus Kristus har både med sin forkynnelse, sitt liv og sin død vist til sammenhengen mellom diakoni og offer. Fotvaskingen er et tydelig eksempel på det tjenende ideal Jesus gir oss. Og ingen har bøyd seg så langt ned som Han som ble et menneske for å tjene oss - både med sitt liv og sin død. Derfor formaner Paulus oss til "å vise det samme sinnelag som var i Kristus Jesus". Han tok en tjeners skikkelse på seg og ble lydig til døden. Jesus er derfor både den første, og den største diakon og vårt forbilde på tjeneste for andre. 4. Diakonien i egentlig mening er en funksjon av menigheten som Guds folk og "Kristi legeme". Den enkeltes ansvar for sin neste blir aldri opphevet. Den "private" omsorg som mange gir i vår menighet er både viktig og riktig, men menigheten er ikke en tilfeldig sammenslutning av individer som bare har hvert sitt forhold til Gud og sine medmennesker. Nei, hver enkelt er satt inn i en sammenheng og er organisk bundet til hverandre. Det nye testamentet betegner menigheten som "Kristi legeme" og den enkelte døpte som lemmer på dette "legemet". Et legeme (en menighet) som har sine følelser intakt, opplever det slik som Paulus skriver i 1.Kor 12.26: "Om ett lem lider, lider alle de andre med, om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg". Diakoni er omsorg og tjeneste for hverandre - spesielt de som har det vanskelig. Begrepet diakoni hører altså heime i læren om kirken og dens funksjoner. Derfor er ikke diakoni synonymt med verken nestekjærlighet, barmhjertighet eller solidaritet, selv om vi også finner slike motiv i den diakonale omsorg. Vi kan og bør handle diakonalt også som enkeltmennesker, men diakoni i egentlig mening er et offentlig menighetsforetak. Diakonien har sin basis i menighetens oppdrag og beslutning, og er en forpliktende omsorg etter Jesu Kristi forbilde. Diakonien er menighetens gjentakelse av Jesu spørsmål: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Fortsettelse neste nr. Torbjørn - diakon
|