Søndag 10. april hadde Gjerpen kirke besøk langveisfra.
Raharimànana Felicité fra Madagaskar var gjest og talte på gudstjenesten.
Geir Flatin oversatte fra fransk.
Sokneprest Thor Egil Abrahamsen, vikarprest (og for anledningen tolk) Geir Flatin. Foran: misjonskontakt i Gjerpen menighet, Solveig Solli og rektor Raharimànana Felicité fra Madagaskar.
Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på menighetshuset og Solveig Sollie, som er misjonskontakt i Gjerpen menighet, intervjuet Felicite:
- Felicite – du er utdannet innenfor jordbruk ved universitetet i Antananarivo. Hvorfor valgte du denne utdannelsen.?
- Foreldrene mine var bønder.
Faren min har aldri gått på skole. 11 år gammel dro jeg hjemmefra for å gå på skole. Ved utdannelsen kunne jeg forbedre jordbruket ved å bygge på det jeg allerede kunne om jordbruk. Jeg kunne lære å dyrke på en bedre og mer effektiv måte.
- Vi vet at du var utsett til en stor stilling innenfor silkeorm-industrien – en stilling med høy prestisje og god lønn. Hva var det som fikk deg til likevel å arbeid innenfor kirken – med lav lønn og dårlige pensjonsforhold?
- Silkeindustrien er spesialiteten innenfor vår region.
I forbindelsen med utdanningen ble jeg sendt til Nord-Korea i ett år. På skolesekken min sto det skrevet ”Jesus frelser”. Lærerne mine så det og gjentok gang på gang at det ikke finnes noen Gud. Det ga meg mange problemer.
Jeg leste mye i bibelen denne tida og jeg ble trygg på min kristne tro.
Jeg hadde alltid vært med i kirken, men nå fikk jeg visshet.
Da jeg kom tilbake til Madagaskar bestemte jeg meg for å jobbe i kirken.
- I løpet av 20 år har du bygget opp skolen til et mønsterbruk etter gassiske forhold. Hva er det som driver deg til denne store innsatsen?
- Skolen tilhører misjonen og kirken. Kirken vil hjelpe folk. Det er også mitt motiv. Mange dør fortsatt på Madagaskar
på grunn av mangel på mat og på tro. Folk er redde for det som er tabu. Et tabu er for eksempel å jobbe på tirsdag og torsdag. Bibelen kommer inn her. Å gi dem evangeliet om Jesus Kristus er viktigst. Det befrir folk fra tabutenkningen.
- Gjerpen menighet støtter det diakonale ungdomssenteret på Antsirabe. Kjenner du dette prosjektet og har du noe å fortelle oss om det?
- Ja, jeg kjenner litt til dette misjonsprosjektet.
Antsirabe er den nest største byen på Madagaskar. Det er mange unge mennesker og mange fattige.
Det diakonale ungdomssenteret driver en misjonerende virksomhet. Unge jenter som har fått barn får hjelp.
Utdannelse er svært viktig for dem. Dette er kristendom i praksis – mye likt hva vi forbinder med Frelsesarmeen.
Hiv/Aids problemene er store og det drives et forebyggende arbeid for å unngå denne sykdommen.
nts