Tilbake til innholdsfortegnelsen for dette nummeret, eller til hovedportalen Gjerpen.no


Nr. 2 - Mars 2005 - Årgang 55
Spennende oppdrag i Afrika
Her kommer en hilsen fra en annen verden.
Jeg er så langt inne i Afrika som det går an å komme, nær grensa mellom Tchad og Sudan, rett sør for Sahara.
Det er hit flyktningene fra Darfour-provinsen i Sudan kommer når de flykter fra krig og overgrep.

Jan Sørebø blandt flyktninger fra Darfour

Det er ca 200.000 flyktninger i dette området, fordelt på en rekke leirer.
Jeg arbeider for Kirkens Nødhjelp og skal være her i ca tre måneder. Området her er svært tørt og varmt, med lite vegetasjon. For en nordmann ser det mest ut som ørken, sjøl om det visstnok skal være grønt og fint her i regntida. Det er utrolig at det har bodd folk i området her i tusenvis av år. De har tydeligvis høy kompetanse på å overleve under ekstreme forhold.

De dyrker "millet" som er en kornart med kort veksttid og som klarer seg med lite vann. I tillegg har de husdyr som de flytter over store områder.
Jeg bor i en liten by helt øst i Tchad som heter Iriba. Før flyktningene kom var byen stort sett en samling jordhus og noen få offentlige bygninger. Nå setter hjelpeorganisasjonene sitt preg på stedet. Det er FN’s høykommisær for flyktninger som koordinerer arbeidet og som finansierer det meste. En rekke frivillige organisasjoner fra hele verden utfører det praktiske arbeidet.
Kirkens Nødhjelp har ansvar for å skaffe ca 50.000 mennesker 15 liter vann hver dag. Det er en stor utfordring i et område helt uten regn ni måneder i året. Nå har det ikke regnet her siden midt i september. Vi har en borerigg som borer ned til 90 meter.

Vi finner vann i nærheten av det som er elveleier i regntida, nå er det bare sand. For å drive pumpene i borehullene må vi ha generatorer som går døgnet rundt. For tida holder vi på å oppgradere rørsystemene og har fått flysendt en masse rør og utstyr, blant annet store ståltanker på 95 kubikkmeter (flatpakka som en Ikea-kommode). Tankene plasseres høyt i terrenget og så renner vannet ned til tappestasjoner rundt i leirene.

Gleden er stor når det første vannet spruter opp

Vi er 12 utlendinger som jobber for Kirkens Nødhjelp her i Iriba, fra 7 forskjellige land. I tillegg er det 19 lokalt ansatte fra Tchad og Sudan.
Det er spennende å være en del av et så internasjonalt miljø. De fleste utlendingnene er vanningeniører av ulike slag. Jeg har ansvar for administrasjonen og trer inn som leder når teamleder
er borte, noe han er stadig vekk. Kirkens Nødhjelp er en av mange frivillige organisasjoner.
Noen har ansvar for matutdeling, noen for helsetilbud, andre for skoledrift og forskjellige utviklingstiltak.

Det er et kjempeapparat som skal til for å drive leirer for 200.000 flyktninger.
Jeg er bare en bitte liten brikke i et stort spill, men det er meningsfullt å få være med. I tillegg får jeg med meg en masse spennende opplevelser.
Sydenferie med sol og varme blir neppe noe sterkt ønske for meg med det første. Her når gradestokken stadig opp i 40 grader....

Det er første gang jeg er med i hjelpearbeid av denne typen, og jeg ser at virkeligheten er annerledes enn de fleste hjemme kan få inntrykk av. Flyktninger er ikke annerledes enn andre mennesker, og alle kategorier er representert. I dag har for eksempel noen av våre folk blitt trua og angrepet fordi høykommisæren gjennomfører en folketelling for å avsløre dem som har registrert seg flere ganger og har flere matkort.

Jeg ser at hjelpearbeid er svært krevende, og at det ikke er nok med god vilje og mye penger. Både flyktningene og lokalbefolkningen i området er muslimer. Sjøl om miljøet her er sterkt prega av islam, finnes likevel en liten menighet av kristne. Det er stort sett folk ansatt i den lokale administrasjonen og i hjelpeorganisasjonene. Bare innflyttere.

Som flere ganger før, opplever jeg at jeg som kristen kan finne fellesskap over alt. Sjøl på helt ukjente steder er det bare å gå til nærmeste kirke, og så er jeg blant brødre.

Gjerpen menighet er også en del av Kristi kirke. Jeg håper vi kan ta like godt imot fremmede som jeg har blitt mottatt når jeg har kommet til nye steder.
Hilsen fra Jan Sørbø

Tilbake til innholdsfortegnelsen for dette nummeret,
til arkivsiden "Godt nytt for GJERPEN"
eller til hovedportalen Gjerpen.no