Nr. 4 - Desember 2003 - Årgang 53
Ettertanker
Det kunne gått så uendelig mye verre.

Gjerpen kirke kunne i dag stått som et utbrent skall – hvis det ikke hadde vært for sognepresten. Hvis ikke Thor Egil Abrahamsen hadde våknet ved 5- tiden, hvis han ikke hadde merket røyklukten,
hvis han ikke hadde kikket opp mot kirken og hvis han ikke hadde tatt
bryet med å slenge på seg yttertøy og løpe opp kirkebakken for å undersøke saken…

Vi tør ikke tenke på fortsettelsen.
Men heldigvis har vi en sogneprest som tar bryet. Som holder et våkent øye med kirken og som har omsorg for menigheten.

- Jeg tror nok jeg kom i siste liten.
Bare noen minutter til, og kirken hadde ikke vært til å redde, sier Abrahamsen.
– Men jeg føler meg ikke som noen helt, altså.
Han smiler litt sjenert.

Pleier heltene å føle seg som helter?
Tror ikke det. De gjør simpelthen det rette i det rette øyeblikk, uten spekulasjoner og baktanker - som sognepresten.
Og takk for det!

Det er mange som fortjener ros etter brann-natten. Brannfolkene for eksempel.
For at de kom så fort fra Skien og Porsgrunn og gjorde alle de riktige grepene.
De skjønte at det var en kirke de skulle redde og viste dyktig brannmannskap med stor innsatsvilje og solid fagkunnskap.
Gjertrud Eide bør også nevnes.
Hun har stått på sent og tidlig og må inneha Norgesrekorden i tøft kirkevergearbeid.
I menigheten var følelsene sterke og heftige. Her var tårer og fortvilelse, sinne og sorg og avmakt. Hva var det for slags krefter som ville ødelegge kirken vår?

Men det vokste også fram en besluttsomhet: ”Dette skal vi greie.
Vel er kirken skadet, men menigheten er like hel ”.
Folk stilte opp og tilbød sine tjenester.
Blomster og sympati strømmet inn døra til menighetskontoret, der de ansatte satt svimeslått og plutselig måtte legge nye planer for en julehelg uten orgel og kirkeklokker.
Men de greide det!

Formannen i Menighetsrådet, Jan Sørbø, innkalte til ekstraordinært møte samme kveld og til menighetsmøte dagen etter for å orientere
om situasjonen og veien videre. Her var det mye sunn fornuft og god improvisasjon.

Den som har fått tyngste børa å bære, er kantor Kjell Frigstad. Orgelet
ble totalskadet, og hele Frigstads private notesamling strøk med. For en organist må dette være noe av det verste som kan skje.
Et orgel er ikke å få kjøpt i nærmeste musikkhandel, og noter – sikkert
påført personlige notater og anmerkninger og samlet gjennom mange års yrkesliv - er uerstattelige.
Det vil ta tid å bygge et nytt orgel.
Det er en lang og seig prosess som sikkert vil føre med seg både frustrasjoner og krangel og spetakkel, men vi er glade for at Frigstad skal være med og fronte prosjektet.

Han er kvalitetsbevisst og vet hvordan et orgel i Gjerpen kirke bør
lyde.

Til slutt: Det blir jul i Gjerpen menighet i år også. Julen er heldigvis
ikke avlyst på grunn av omstendighetene. Ikke utsatt heller. Og den kommer til oss alle.
God jul!
Ingebjørg
Tilbake til hovedside