Av biskop Olav Skjevesland
”Det skjedde i de dager -”.
Ja, julen handler om en hendelse som er skjedd
på vår kalde og nakne jord.
En helt spesiell begivenhet:
Julenatten er et under satt i scene av Gud – for din og min skyld.
Juleevangeliet sier det helt tydelig:” – i dag er det født dere en frelser… han er Kristus, Herren”.
At Gud sender sin Sønn til verden, har deg til adresse. Det er sin Glede
han vil gi deg. Det er din verden han vil dele. Det er din byrde han vil bære.
Og det er dine synder han vil slette ut.
Før vi får satt det rette personlige pronomen på juleevangeliet – ”for deg”, ”for meg” – har vi egentlig ikke grepet det.
Gud satte, bokstavelig talt, himmel og jord i bevegelse for å redde oss, frelse oss. Det er julens hovedsak. Alt annet er rammeverk og pynt som har sin korte – åja hyggelige! – tid.
Julens glede er varig, fordi den skapte troen på en frelser og venn som blir. Som går med. Som ikke kom på snarvisitt, men er hos oss alle dager.
Julenattens mørke bakgrunn er det bitre faktum at Gud og menneske kom fra hverandre ved en kløft skapt av vår egoisme, ulydighet og synd. Jesus kom for å sette i stand det synd og skyld hadde ødelagt.
”Fred på jorden”, sang englene. ”Fred”, sjalom, betyr i Bibelens språkbruk nettopp at det som før var splittet og ødelagt, nå er brakt i orden igjen. At det som var knust er helt igjen.
Jesus kom for å forsone oss med Gud. Og derfor ligger det i juleevangeliet en sterk og varm innbydelse fra Gud om å ta imot den største gave: frelsen i Jeus Kristus.
For gaver må jo tas imot, ikke sant?
Så kan vi leve forsont med Ham og med hverandre – i en god samvittighet.