| Gjerpen menighet har vedtatt ny gravferdsordning. Det skjedde på menighetsmøtet i prestegårdshagen etter gudstjenesten, søndag 29. juni i år. Så vidt vi vet har samtlige menigheter i Skien vedtatt det samme, og i disse dager går vi over til den nye ordningen. Hva skiller så den nye gravferdsordningen fra den gamle? Det meste er likt. Prestens minneord og tale, jordpåkastelse og senking av båra er ført videre fra den gamle ordningen. Det samme gjelder flere av bønnene og bibelstedene som blir lest. Det som kan sies å være nytt, er at vi har fått en større variasjon og valgmulighet når det gjelder bønner og bibelsteder som kan leses. Det opplever mange av oss prester som en forbedring. Det er stor forskjell på å forrette gravferd til en 90-åring og en 9-åring. Tidligere var tekstutvalget nokså begrenset og konsentrert om grunnleggende bibelske sannheter om døden, dommen og det evige liv. Det er fremdeles et viktig poeng at disse sannheten ikke underslås, men den nye ordningen gjør det mulig å velge tekster og bønner som passer bedre inn i den enkelte situasjon. Den avdøde og de pårørende og deres sorg er mer i fokus etter den nye ordningen. Folk vil merke dette ikke minst i innledningsordene der det heter: ”Vi er samlet for å ta avskjed med NN. Sammen vil vi overgi ham/henne i Guds hender og følge ham/henne til sitt siste hvilested.” Dette overgivelsesleddet sier ikke noe om den avdødes evige skjebne, bare at vi overlater dommen og ansvaret for den avdøde til Gud. Det kan nok hende at gravferdene blir litt mer forskjellige fra gang til gang enn tidligere, men strukturen blir i hovedsak lik. Her i Skien vil en normalordning for en gravferd se slik ut: 1. Preludium (solosang kan brukes i stedet for preludium) 2. Inngangssalme. 3. Minneord og eventuell kransepålegging 4. Musikk, solosang eller salme. 5. Skriftlesning, tale og bønn. 6. Salme 7. Postludium og utgang. Vi håper at det nye gravferdsritualet kan oppleves godt og gi en trygg og meningsfylt ramme om det som er noe av det tyngste vi opplever; å ta avskjed med våre kjære. |