Nr. 3 - September 2003 - Årgang 53
Diakonalt tilbakeblikk
Diakoni – unødvendig eller nødvendig?

Hele Jesu virksomhet besto av å forkynne/lære, og vise omsorg. Dåps- og misjonsbefalingen som han gav sine etterfølgere er en befaling om å fortsette hans virksomhet med vitnetjeneste/misjon, og med dåp og opplæring.
Men også omsorgsaspektet hører med – dette understreket han både med sitt liv og sin død.
Menneskesønnen kom ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for oss.
Han kom for å tjene oss!
Han forlot himmelens fullkommenhet og kom som et menneske til vår ufullkomne jord.
Han kom ikke for å få et lengst mulig – og mest mulig behagelig liv, men simpelthen for å dø på et kors – for å frelse oss, for å tjene oss!
Diakonien – menighetens omsorgstjeneste har Jesus som forbilde, derfor formaner Paulus oss til å vise det samme sinnelag som var i Kristus Jesus.
Han tok en tjeners skikkelse på seg og ble lydig til døden.
Jesus fremhever tjenesten for andre som det største: Den som vil være stor blant dere skal være de andres tjener. Det var nettopp det Jesus var – derfor ble han både den første og den største diakon.

På tross av mye velferd i samfunnet er omsorgsbehovet aktuelt også i vår tid – det minner de ulike media oss om ofte. Mennesker trenger felleskap både med andre mennesker – og med Gud! Dette opplever jeg helt konkret i min tjeneste; i besøk hos ensomme og syke, under formiddagstreff og hyggetreff.
Alle har behov for fellesskap – og trenger “å bli sett”.

Det finnes mange diakonale utfordringer i Gjerpen menighet og det er begrenset hva vi har ressurser til. Men akkurat nå vil jeg peke på to konkrete diakonale utfordringer:
1. Behovet for trillehjelp/skyss fra sykehjemmet/hjemmet til formiddagstreffene.
Noen har en slik tjeneste allerede, men en respons på dette vil være flott!
2. Skrapelotteriet som pågår, og Høstmarkedet som arrangeres 25.10.er diakoniutvalgets tiltak for å skaffe midler til diakonien.

Kanskje dette er din måte å være diakonal på?
Diakonien er ikke unødvendig, men i aller høyeste grad nødvendig fortsatt!

Torbjørn - diakon


Tilbake til innholdsfortegnelsen