| Til tross for at Norge må være et av de ”skrøpeligste”
landa å bo i, i hvert fall hver gang det er valg, så våger
jeg meg på å dele en historie med dere om det å dele: Det skjedde rett etter krigen. Tyskland var preget av stor fattigdom og elendighet. Det var i Berlin. Apotekeren lå syk. En dag kom postbudet med en pakke fra en av apotekerens venner. I pakken lå det et halvt brød. Det skulle apotekeren få, slik at han kunne komme til krefter. Men apotekeren tenkte, at inne hos naboen, en lærerfamilie, var det en liten pike som var syk. Apotekeren tenkte: “Jeg er gammel, hun trenger dette brødet mer enn meg.” Så fikk han brakt brødet inn til naboen. Nabokona kom til å tenke på en gammel enke som bodde i en liten leilighet øverst oppe i blokka. Det var kaldt oppe under taket der enka bodde. Brødet ble båret opp dit. Men enka hadde en datter som bodde nederst i blokka, i kjelleren. Hun var alene med tre barn. Hennes mann var meldt savnet ved fronten. Enken visste hvor lite mat de hadde. Brødet ble så båret ned til dem. Men den enslige moren tenkte: Apotekeren er syk, han gav oss gratis medisiner til min lille datter da hun var syk. Han har mer brukt for dette brødet enn oss. Da apotekeren fikk brødet, kjente han det igjen. Han gjemte brødet i et skap. Brødet var blitt hellig for ham, et tegn på den kjærlighet som skaper overflod ved å dele! En tankevekkende historie til oss alle. La oss ikke glemme hva mesteren selv har sagt: “Det dere har gjort mot noen av disse mine minste, det har dere også gjort mot meg.” God høst til alle i bygda! Geir prest.
|