 Kjell A. Rugkåsa |
Kjell Rugkåsa har flyttet tilbake til Gjerpen menighet, etter 14 proste-år i Skien. Han og kona Kari har slått seg ned på Rising, i Karis barndomshjem, og begge har litt problemer med å velge hvilke menighet de vil tilhøre. - Vi hører hjemme både i Gjerpen og Skien og er glad i begge kirkene, sier Rugkåsa diplomatisk. |
| Det er med et visst vemod, nesten sorg, han nå forlater tjenesten. 40 år som prest setter sine spor. Men senior-prester er brukbare til så mangt, så han har allerede takket ja til et tilbud om deltids-jobb i fengselet. - Vi har en flott fengselsprest der, Ragnhild, men hun ønsker ikke mer enn halv stilling, så jeg skal hjelpe til litt ved siden av. Det gleder jeg meg til, for jeg har alltid hatt lyst til å gå inn i slikt arbeid. La oss ta en rask gjennomgang av Rugkåsas geistlige løpebane: Han startet sin teologiske utdannelse på søndagsskolen i Gråten, siden ble det speider’n, skolelaget og Menighetsfakultet. Egentlig skulle han begynne på NTH og bli skipsingeniør, men livet dreide i en annen retning. Det ble teologi isteden, og Kjell havnet i Luftforsvaret som flystasjonsprest i Stavanger. Siden ble det tjeneste i Nord-Norge og i Mjøndalen, før han vendte nesa hjemover og ble sogneprest i Gjerpen i 6 år og prost i Skien etterpå. - Hva gjør en prest hvis han begynner å tvile? - Lykkeligvis har jeg sluppet unna den helt store og fundamentale tvilen på Gud, og det skyldes ikke minst at jeg har fått lov til å være prest. Når tvilstankene slår ned i hodet mitt – og det gjør de jo fra tid til annen – har jeg alltid blitt innhentet av Gud og Guds ord. Det tror jeg har reddet meg, livet mitt er alltid blitt kastet inn mot Kristus igjen. - Du er politisk radikal? - Jeg har nok alltid hatt et sosialdemokratisk syn. På MF i -63 ble studentene spurt om hvilke parti de stemte på, og da var vi to som stemte på Arbeiderpartiet. Mange stemte Venstre, de fleste Krf. og en god del Høyre. Men bare få år etter, var disse tallene forandret. For meg må den sosiale biten av forkynnelsen alltid være til stede, slik den var for Jesus. Han talte rett inn i menneskenes liv. Bare på den måten kan troen bety noe. Jeg har hatt to store stopp som har fått mye å si for meg. Det ene var i London i –72, der jeg fikk være med i et økumenisk prestefellesskap som hadde sin prestetjeneste i ulike industrier og forretningsforetak. Der lærte jeg at troen også har noe med arbeidslivet å gjøre. - Det andre stoppestedet? - Det var i Brasil. Jeg bodde to måneder i et slumstrøk, og folk lurte fælt på hva jeg hadde der å gjøre. Ikke var jeg misjonær og ikke skulle jeg selge noe, men da jeg fortalte dem at jeg kom for å lære av deres måte å lese Bibelen på, ble jeg hjertelig mottatt. Vi var samlet i et skur med bare ei dinglende lyspære i taket. Mange var analfabeter, men den som kunne lese, leste evangeliet høyt for de andre. Var det en til som kunne lese, ble lesingen repetert, slik at teksten satt. Det var en utrolig opplevelse. Gudsordet må ha en relasjon til livet vårt, og det hadde det her. Det gav dem håp om at alt ville bli bedre, både for fremtiden her - og i himmelen. Dette at Kristus skal komme igjen, inspirerte dem. - Hvilke tanker har du om himmelen? - Mysteriene står i kø, og selvmotsigelsene er mange, men jeg er nok en ganske himmelvendt person. Himmelen er viktig for meg, men det betyr ikke at vi skal sette oss ned med hendene i fanget og ikke gjøre noe for kjempe mot uretten rundt oss. Himmelverdiene må en jobbe med her på jorda, ellers blir det ingen helhet. Derfor synes jeg for eksempel at det er meningsfylt å arbeide for Kirkens Nødhjelp. - Hvilke forhold har du til andre religioner? - Jeg tror det er veldig hovmodig av oss å si at det er bare vi som tror på Gud. Når jeg snakker med folk fra andre religioner, synes jeg alltid det er noe å lære, og mye er også felles. Men jeg tror på Kristus og forsoningen. Det er ingen framtid uten forsoning og tilgivelse. Nelson Mandela er et tydelig eksempel på det. Uten forsoning med Gud og hverandre, kommer vi ikke videre. - Hva mener du om ”å være tydelig”? - Det er viktig å være tydelig. Folk skal begripe hva jeg snakker om, ingen skal ta feil av evangeliet. - Men ofte blir tydeligheten brukt på læren, som f. eks. å tale mot kvinnelige prester og homofile? - Bruker man Bibelen på den måten, er man iallfall utydelig. For noe grunnleggende og primært ved menneskesynet i evangeliet, er likeverd. Det må ingen være i tvil om. - Har du noe spesielt du vil ta fatt på i Gjerpen menighet? - Nei, nå skal jeg la livet leve, så får vi se. Vi må gå oss til litt. Foreløpig har Rugkåsa fremdeles noen prosteplikter igjen. Dessuten skal han rydde. Han har allerede begynt. Årganger med Luthersk Kirketiende fra 1963 - 22 nummer i året – ble kastet. Det ble en full container. - Du kommer ikke til å savne dem? - Nei! Ingebjørg |