Andakt:
Sommertegn
"Lett og luftig", redaksjonens muntre bestilling til Menighetsbladets sommerandakt, sviver i bakhodet mitt, samtidig som jeg sliter og strever meg opp Svettelia til Vealøs.
Livet er sannelig ikke lett og luftig opp Svettelia en maidag, akkurat som livet vårt ofte ikke er det i hverdagen, selv ikke om sommeren.
Da får jeg øye på en hvitveis, så en til.
Jeg løfter blikket og ser at hele lia er hvit av blomster, og jeg blir tvunget til en pust i bakken for å se på hele herligheten.

Jesus sto engang overfor en slik blomsterflor.
Det var på et fjell i Gallilea. Der var det liljer. Han tok blomsten som et tegn, et sommertegn som pekte på noe mye større.

"Se på liljene på marken, hvordan de vokser!
De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere:
Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står idag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere".

Jesus gjorde blomsten til tegn på Guds omsorg for livet, for vårt liv. Og han trekker en konklusjon av dette: "Så vær ikke bekymret for morgendagen, morgendagen skal bekymre seg for seg selv".

Det er mye å bekymre seg for her i verden.
Veldig mye.
Både ute i den store verden, og i min lille nære.
Men Jesus har gitt oss blomsten som et tegn på at Guds omsorg er så stor at vi har noe å hvile i, også når livet ikke er lett og luftig.
Tenk om Bergprekenen var holdt på Vealøs!
Da er jeg sikker på at Jesus hadde pekt på hvitveisen, eller blåveisen, eller liljekonvallen, eller....... Verden er jo
overveldende full av blomster, tegn på Guds omsorg.
Kanskje er det slik fordi det er så mye å bekymre seg over, og at vi hele tiden trenger å bli minnet om Guds omsorg, om hans kjærlighet.
Uendeligheten av blomster viser oss grenseløseheten i den kjærlighet Gud elsker oss med.
Kanskje begynner vi å nynne litt på sommersalmen, også om livet ikke skulle være så lett og luftig akkurat nå:

De fagre blomsterenger og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner oss om å ta imot
det lys som alltid skinner/ fra Gud vår skaper god.

God sommer!

Kjell A.Rugkåsa