|
-Gud er ikke problem, sier broder
Martin. -Gud er mysterium. Slå opp din bibel, ikke som et historisk, språklig, kulturelt, intellektuelt problem, men som et mysterium der den lyttende sjelen kan høre tonen fra himmelen. Broder Martin har blitt min gode venn. Jeg kaller ham broder, selv om han egentlig heter Martin Lönnebo og har vært biskop i Sverige. Nå er han gammel og klok og skriver bøker man kan grunne over og gjemme i sitt hjerte. En av bøkene hans heter “Väven” (svensk), og han kaller den en treningsbok for sjelen. Det er nemlig ikke bare kroppen som bør trenes, mener broder Martin. Også sjelen trenger sitt. Derfor har han skrevet 52 kapitler, et for hver uke i året, som i første omgang skal leses - og siden trenes på. Som f.eks.å gi slipp på problemet Gud. Gud er et problem for de fleste av oss. Et innviklet problem som vi skal forholde oss til, ha meninger om og finne forklaringer, bevis og løsning på. Tror vi. Og tar feil. Gud er mysterium, og mysterier skal elskes, ikke forklares. -Din oppgave er ikke å utforske mysteriene, men å leve dem, sier broder Martin. -Mysteriene nærmer man seg best i glede med åpne hender og et bedende takknemlig hjerte. Ukens trening: Gjør noen glade, ikke se på henne eller ham som et problem, men som et mysterium, og du kan gjøre gledelige oppdagelser. Broder Martin snakker ikke om tunge og sure pliktløp, men om en glad og spennende vandring i Jesu fotspor. Han gir en så mye å undres over, han åpner vinduer og dører slik at en puster friere og våger å tenke litt større tanker enn en tør til hverdags. Større tanker om mennesket, større tanker om Gud. Problemene skrumper inn, og mysteriet vokser. En synes en fornemmer tonen fra himmelen... La meg ta med en nydelig historie jeg har fått av broder Martin. Egentlig er det et jødisk folkeeventyr som lyder slik: Moses møtte en gjeter ute i ørkenen. Han ble hos ham en tid og hjalp ham med å melke søyene. Moses la merke til at gjeteren hver kveld satte ut et fat med den beste melken. -Hvem skal ha den melken? spurte Moses. -Den skal Gud ha, svarte gjeteren. Da syntes Moses han ble nødt til å fortelle gjeteren at Gud slett ikke liker melk, hvor god den enn er. Gud er ånd og trenger ikke melk. -Du kan selv undersøke saken, fortsatte Moses. -Gjem deg bak en buske i natt så får du se. Utpå natten fikk den stakkas gjeteren se at en liten ørkenrev smøg seg fram og slikket i seg den gode melken. Om morgenen sa den sørgmodige gjeteren til Moses: -Du har rett. Gud er ånd og liker ikke melk. Det betyr at jeg nå ikke kan glede Gud lenger. Dette var den eneste måten jeg kunne gjøre det på. Den natten åpenbarte Gud seg for Moses i en drøm og sa: -Moses, du tar feil. Jeg liker melk, for den er gjeterens gave til meg. Men etter som jeg er ånd, deler jeg melken med den lille ørkenreven som har slik lyst på den. Hører du tonen fra himmelen? Ingebjørg |