Påsketanker Det er ikke lenge før vi igjen skal få feire påskehøytiden. Kirkens gudstjenester fra palmesøndag til 1.påskedag er mettet med innhold og med budskap om Guds enorme kjærlighet til hele sitt skaper-verk. Jesus, Guds enbårne sønn, lider – dør – og overvinner døden – for oss – for vår skyld. En oppfordring til alle er å følge påskens gudstjenester – få med deg hele budskapet – fra inntoget i Jerusalem – via smerten og angsten og ensomheten på Golgata – til oppstandelsens glede og jubel. Her er en påskefortelling hentet fra en lærebok for konfirmanter: Det lød en mektig basunklang i himmelen, og alle visste hva som skulle skje: Sønnen, han som hadde vært med da verden ble skapt, skulle vende tilbake. Hans vandring på jorden var over. Han hadde smakt livets gleder og delt dets smerter med menneskene. Nå ventet alle på at han skulle innta sin plass på tronen, ved Faderens høyre hånd. Basunene lød, det gikk et sus av glede gjennom salen, og Sønnen steg inn. De visste alle at han hadde dødd på korset, at hans kropp hadde ligget i graven og at Sønnens ånd hadde vandret gjennom dødsskyggens dal. Nå var han oppstanden. Han hadde seiret over døden og skulle snart bli gitt all makt i himmel og på jord. De hadde alle kjent ham før han tok en tjeners skikkelse på seg og ble født av jomfru Maria. Derfor kjente de ham straks igjen. Men noe ved ham var forandret: Først var det hendene hans, de som hadde kjent naglene bore seg inn og feste kroppen hans til korset. Så var det pannen der tornekronen hadde sittet. Selv om blodet ikke lenger fantes der, så de alle tydelig hvor dypt tornene hadde skåret seg inn i huden. Deretter la de merke til sårene i hans side, der vaktmennene hadde stukket sverdet etter dødskampen, da det rant ut vann og blod. Englene bøyde seg i ærbødighet for dette synet. Hadde de elsket Sønnen før, holdt de enda mer av ham nå. Gud, den allmektige Fader, steg så frem og førte Sønnen opp til tronen. Lyset samlet seg over ham, og alle som var i Festens sal, jublet for ham som hadde seiret over dødsriket og døden. Da sangen omsider stilnet, hevet Sønnen begge armene og talte disse ordene: "Hellige Far, du som sendte meg til jorden for menneskenes skyld, og alle dere hellige og engler som var vitner til min vandring blant menneskene, i dag har jeg vendt tilbake til herligheten hos dere." Faderen bøyde seg frem og la maktens septer i Sønnens fang. Sønnen fortsatte: "Du sendte meg til jorden for menneskenes skyld, og fra i dag av har du gitt meg all makt i himmel og på jord." "Det gjorde jeg fordi du gråt og led og seiret over dødsriket og døden," sa Faderen. "Jeg gråt som menneske og gråt samtidig som din enbårne Sønn," sa Sønnen videre. "Fordi det er slik kan jeg aldri svikte dem. Hver gang et menneske gråter, vil jeg fortelle deg det. Og når et menneske lider, vil jeg bære dette menneske frem for deg, slik jeg nå viser deg naglemerkene i min hånd og såret i min side." Sønnen løftet hendene slik at naglemerkene igjen ble synlige, og alle som var i Festens hus, bøyde sine hoder i taushet. "Når et menneske ber til deg eller roper ut sin nød uten ord, da vil jeg tale dets sak, like her for ditt ansikt, i denne store sal," sa Sønnen bestemt. "For jeg kan ikke svikte menneskene uten å svikte min egne mor, mitt eget liv, min egen lidelse og død." Faderen så på Sønnen med et blikk som var fylt av kjærlighet. "Slik må det være, min Sønn," hvisket han. "Slik sømmer det seg for oss å oppfylle all rettferdighet. Måtte menneskene bare fatte at også himmelen kan lide og at min enbårne Sønn er deres Frelser og venn, og at han aldri glemmer sine brødre og søstre på jorden." Med denne fortellingen vil vi ønske alle i bygda en God Påske. Geir prest |