Turen går til Luksefjell Det er mange som lar turen gå til Luksefjell. Dette fine område lengst nord i Skien har mye å tilby friluftsfolk til alle årstider. Særlig er det populært vinterstid. Om Gjerpensdalen ligger grønn og snøløs, er det alltids skiføre å finne i Luksefjell. Så for oss som bor langs Luksefjellveien, er biler med ski på taket et vanlig syn til lenge etter at blåveisen har tittet fram i solhellingen. Et annet syn vi daglig ser, er biler med hundebur, og sleder på taket. For også hundekjørerne har funnet sin tumleplass i Luksefjell. Det første man ser når man har lagt veien langs Fjellvannet bak seg, er Luksefjell kapell. Hvitmalt og stilren ligger den lille kirken der på tangen ved enden av en idyllisk bjørkeallé. Ja, en mer fullkommen idyll kan man vanskelig tenke seg, uansett hvilken årstid det måtte være. Og her har kapellet ligget siden 1858. Før det måtte luksefjellingene ta veien til Gjerpen kirke hvis de hadde et kirkelig ærend. Og det var en vei som var både lang og strevsom. Så endelig, etter en god del om og men, ble det kirke i Fjellet. Det var en langkirke av tømmer med 104 sitteplasser. Til å begynne med var den utstyrt med bare det aller nødvendigste, ikke engang noen oppvarming hadde man den første tiden. Det fortelles at når det skulle være barnedåp vinterstid, måtte dåpsbarna bæres inn i kirken fra Fjellgården ved siden av, og døpes så snart dåpsvannet var båret inn, for at dette ikke skulle fryse. Etterhvert ble den bedre utstyrt. Ovn kom på plass, ved hjelp av gaver ble det bekostet nytt og høyere tårn og bedre klokke, og i 1874 skjenket minister Adam Løvenskiold en altertavle med nedtagelsen av korset som motiv. Litt etter litt kom kapellet til å fremstå slik vi ser det i dag. Inne gir de gamle, grønnmalte tømmerveggene et lunt og hyggelig preg. Altertavlen vi ser i dag, har den oppstandne Kristus på korset som motiv, og hang i Gjerpen kirke før denne ble restaurert i 1920. Den første kirkegården ble anlagt like ved kirken, men da Fjellvannet ble demt opp først på 1900-tallet, kom denne for en stor del til å stå under vann. Ny kirkegård ble så anlagt høyere oppe. Men det har bodd folk i Luksefjell i lang tid, og også i middelalderen hadde folket sin kirke. På turkart over området vil man finne navnet "Kirketomta" i nordenden av Økter. I dette området skal det før svartedauden ha ligget en liten kirke som hadde navnet Haugerud kirke etter gården på stedet. Historikeren P.A. Munch, som vokste opp på Gjerpen prestegård, mente nøkkelen til denne kirken ennå fantes på 1800-tallet. Kanskje den ennå kan dukke opp? Luksefjells historie er lang og innholdsrik, men hvordan er forholdene i dag? Bor det fortsatt folk i "Fjellet"? I 1900 var det ca. 200 mennesker som bodde i Luksefjell. I dag er det ca. 45 alt i alt. Da har vi tatt med hele området, fra "sentrum" og helt opp til Godal og Hoppestul. Ca. 25 bor i området rundt kirken. Så er nok dette et tegn på skikkelig forgubbing av grenda, det er vel bare noen gamle stabeister som klorer seg fast der oppe i skogene? Eller kan det være vi tar feil? Etter en prat med en av de unge i bygda, Gry Ballestad, må vi bare legge vekk slike tanker. Gry bor sammen med mannen, Geir Åge, og tre barn i det som tidligere var butikken i Fjellet. Den har de kjøpt og pusset opp. Gry forteller at det nærmest var tilfeldig at de havnet i Luksefjell. Ingen av dem hadde tilknytning til stedet tidligere. Men de ønsket seg bort fra byen, til et sted hvor de kunne ha dyr og natur rundt seg. Så da de fikk høre at Nordre Rønningen var til leie, skulle det bare et besøk til før de bestemte seg: Her vil vi bo. Og så godt har de likt seg i Luksefjell at de altså satset på å skaffe seg eget hus og blitt skikkelig bofaste. Men hva med den lange veien, da? Alle tre barna går jo på skolen, det må vel være en trasig skolevei? - Nei da, sier Gry med overbevisning, ikke i det hele tatt. Det går skolebuss, og vi føler oss alltid trygge for ungene. Den eldste, som nå går i 4. klasse, har ikke klaget en dag, og også tvillingene på 7, synes det går helt greitt med skoleveien. Og de er slett ikke alene, 8 – 9 skolebarn tar daglig turen fra Luksefjell, alle husene i bygdesentret rundt kirken er bebodd i dag, mange av unge familier med små barn. Noen skolebarn kommer også fra Bestul. Og flere vil det bli, Gry vet om to nye familier som er ventendes til Luksefjell i nær framtid. I tillegg er det planer om ny boligbygging i Fjellet. Men hva med jobb, det er jo ikke akkurat så mange arbeidsplasser her opp? Men heller ikke dette ser Gry som noe problem, selv jobber hun i Porsgrunn og kjører fram og tilbake hver dag. Det går så greitt, så. Gry forteller at veien er godt vedlikeholdt og grei å kjøre på, det er først når en har passert Mo og nærmer seg byen at det kan være glatt og vanskelig. Ellers så vet beboerne her oppe å sette i gang sosiale aktiviteter. En gang i måneden er det samling på samfunnshuset. Noen ganger er det program, den dagen jeg snakket med Gry, skulle det komme en og vise lysbilder. Men andre ganger kommer folk sammen bare for å få en kaffekopp og en prat. Når det nærmer seg jul, er det større aktivitet, med juleverksted o.a. Da er det også tid for øvelser i det lille familiekoret, som de to siste julene har medvirket på julegudstjenesten i kirken. Og da synger de ikke for tomme benker. Sist jul var det 126 til stede på gudstjenesten, og det er mer enn fullt i Luksefjell kapell! Nei, det er så visst ingen fare for avfolking av Luksefjell! Tvert imot, her finner vi et aktivt lite lokalsamfunn med håp og optimisme for framtiden. Liv Eriksrød |