Andakt Vi har akkurat flyttet inn i prestegården her i Gjerpen. Første-inntrykket av menigheter og staber er godt; jeg tror vi kommer til å trives, …også i huset. «Er det ikke ille å bo i så stort hus?» er det noen som spør. Da må vi svare som sant er; vi liker huset og vi har ikke hatt problemer med å fylle det med…..ting. Møbler og klær, pappesker med bøker og pyntegjenstander, gryter og kar. Alt har huset tatt imot og mere til. Det har gitt meg en aldri så liten tankevekker; du verden så mange ting vi eier, også slikt som vi aldri får bruk for. «Jeg har sluttet å samle på ting,» sa flyttetmannen, «jeg har nok med andres.» Han hørtes fornøyd ut med det. Han levede av å flytte på andres ting, men hadde et avslappet forhold til sine egne. Jesus minner oss om det samme. Han ber oss se på fuglene under himmelen og lære av dem. De sår ikke og høster ikke. De bygger ikke redet større og finere år for år, men holder seg til samme størrelse. Det er som om de vet at når høsten kommer skal de likevel forlate alt og dra til et varmere land langt borte. I den store sammenheng har tingene begrenset verdi. I stedet for å samle på ting viser Jesus en bedre vei; å eie Guds rike. Guds fred og Guds rike er mer verdifullt enn alle verdens flyttelass. Materielle ting må vi normalt kjøpe eller bytte til oss. Slik er det ikke med Guds rike. Uten vederlag og egeninnsats får vi Guds rike gratis ved tro på Jesus Kristus. Troen er som å rekke fram ei tom hånd som Gud fyller med sin rikdom. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Thor Egil Abrahamsen |