Nr. 3 - September 2001 - Årgang 51
Jeg blir alltid hos
Men jeg var nær ved å snuble,
mine føtter holdt på å gli ut.
For jeg ble harm på de hovmodige,
jeg så at det gikk de ugudelige vel.
De har jo ingen plager,
friske og velnærte er de.
Derfor er hovmod deres halsbånd,
voldsferd er kappen de hyller seg i.
Så grublet jeg for å skjønne dette,
det var pinefullt i mine øyne -
inntil jeg gikk inn i Guds helligdom;
da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt.
Da mitt sinn var bittert
og jeg kjente det stakk i hjertet,
da var jeg dum og uforstandig;
som et fe var jeg imot deg.
Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg med ditt råd,
og siden tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen?
Men har jeg deg,
ønsker jeg ikke noe på jorden.
Om kropp og sjel forgår,
er Gud for evig
min klippe og min del.
Fra Salme 73

Tilbake til innholdsfortegnelsen