Nr. 2 - Mai 2001 - Årgang 51
Olav Tveit til minne
Olav er ikke lenger blant oss. Onsdag i påskeuka fikk han flytte hjem til Gud, 66 år gammel.
Men gammel ble han jo nettopp ikke, aldri tilstivnet, men ung til sinns, alltid åpen og søkende. Han var på mange måter preget av hverdagen på skolen, og i begravelsen kom det også tydelig fram hvor stor pris både elever og lærere satte på ham.
Nesten 30 år var Olav rektor på Menstad ungdomsskole, og han så arbeidet som et kall. Særlig var han opptatt av å være nær hos dem som trengte litt ekstra oppmuntring og støtte. Han kjente alle de 300 elevene ved navn, og ved sin lune og uhøytidelige stil skapte han samhold og fellesskap.

Her i Gjerpen menighet var Olav et aktivt medlem de siste 10 årene. I unge år var han ingen kristen, han fortalte en gang at han ikke klarte å tro, han fikk det ikke til å stemme.
Men så møtte han Jesus, og han sa senere: "Nå kan jeg ikke la være a tro."

I 8 år hadde han nå vært redaktør av "Godt nytt for Gjerpen".
Denne siste 4 års perioden har han også vært medlem av Gjerpen menighetsråd, og han har fungert som frivillig klokker. Dessuten var han til det siste et trofast medlem av mannsforeningen "Likkens vener".

Det som kjennetegnet Olav, var hans raushet og tålmodighet. Vi var ikke alltid enige i teologi, men det var umulig å bli uvenner med Olav. Han hadde en sjelden evne til innlevelse og forståelse, særlig med de små og svake i samfunnet.

I slutten av februar ble det konstatert at han hadde en stor hjernesvulst som ikke kunne opereres. Også i den tunge sykdomsperioden viste han stor sjelsstyrke. Jeg spurte ham engang om han ikke ble litt bitter over å få dødsdommen så brått.
"Nei, hvorfor skulle jeg det?" svarte han, "Jeg er jo i Guds hender".
Vi salvet ham og bad for ham etter Bibelens egen ordning, og selv om han ikke ble frisk, fikk han dø uten smerter og i stor fred.

Savnet blir særlig stort for Gerd, de 3 barna og svigerbarna og de 8 barnebarna.
Olav var et fast og trygt feste for dem alle. Også vi andre vil takke for det han gav oss, og lyse Guds fred over de gode minnene.

Sigfred Sørensen


Tilbake til innholdsfortegnelsen