|
Jeg står på fallrepet av min tjeneste i Gjerpen, og skal sammen med min kone og yngste datter flytte til Stavanger, der jeg starter som sokneprest i Kampen prestegjeld i august.
På mange måter blir det som å komme hjem, ettersom jeg hadde min faste gang i Kampen kirke under hele studietiden. Både Misjonshøgskolen og Misjonsselskapets hovedkontor er nærmeste nabo til Kampen, og begge steder har jeg venner og kjente etter mange år i misjonens tjeneste. Både Anne Ingeborg og jeg selv har også mye familie i nærheten, hun et par mil sørover og jeg en time nordover. Så det passer godt slik. Likevel kjenner jeg på at det ikke er lett å flytte. Her i Gjerpen har vi bodd i 12 år og fått mange nære venner. Særlig i våre tunge stunder, som vi har hatt noen av, har jeg merket en enestående omsorg og hjelpsomhet. Det har varmet og oppmuntret - og jeg vil takke dere alle! Da vi kom hit til Gjerpen, var menighetsstaben preget av oppbrudd. De fleste ansatte sluttet samtidig: 2 prester, kirketjener, diakon og kontorfullmektig. Den eneste stabile har vært Kjell organist, men flere nye har kommet til og vi har i dag en flott stab som er preget av samhold og godt miljø. Det har vært en glede å samarbeide med dere og jeg har lært utrolig mye av dere! Vi har også hatt gode og svært stabile menighetsråd i Gjerpen. Mange medlemmer har sittet i 2 eller 3 perioder, og Liv Eriksrød satt i hele 4! Jeg må særlig få framheve de 3 lederne jeg har arbeidet sammen med: Liv Eriksrød, Finn Sollie og Sverre Olsen. De har alle nedlagt en formidabel innsats i menigheten og fortjener stor heder og takk! Vi har hele tiden hatt en åpen og fin tone i menighetstådet og jeg har faktisk gledet meg til hvert eneste møte! Det er ganske spesielt for Gjerpen at vi har så mange frivillige i menighetsarbeidet. Da regner jeg selvsagt også bedehusene med, for de er av helt avgjørende betydning i menigheten. Jeg har møtt mange ildsjeler i Gjerpen, noen av dem er hjemme hos Gud nå, andre er i full tjeneste. Det er flott at dere finnes! Så mange trofaste ansikter på kirkebenkene blir også levende for meg, og ute på kirketrappa har jeg fått så mange smil, håndtrykk, takk og klemmer! La meg også dra fram det positive samarbeidet med vennene på Betel og ikke minst med pastor Trygve! Da jeg kom til Gjerpen, ble jeg ønsket velkommen på Betel som "vår sokneprest", og jeg har hele tiden kjent varmen og merket det åpne og gode vennskapet med dere. Særlig minnes jeg fellesmøtene som høydepunkter av stor betydning for min egen del, og vi har også ellers besøkt hverandre til stor glede. Jeg er sikker på at det gode samarbeidet vi har, er til stor velsignelse. Når vi taler vel om hverandre og er glade i hverandre, blir det også lettere å få flere med oss i Guds rike. Hvorfor i all verden reiser du herfra? Slik har jeg spurt meg selv i det siste, og det er ikke lett å svare. Men 12 år er jo ganske lang tid for en prest, og kanskje både menigheten og jeg selv har godt av nye impulser og utfordringer. Jeg visste i allfall at skulle det bli flytting, måtte det nesten bli nå. Hva står så igjen etter disse 12 årene: Jeg håper iallfall at jeg har fått formidle et levende og frigjørende budskap om Jesus. Det vet jeg er mitt kall og det vil jeg også prøve å ta vare på i fortsettelsen. Jeg håper også at jeg har fått gi videre litt av den varme og raushet jeg selv har fått av Herren. Han har velsignet meg så aldeles ubegripelig, det kan jeg ikke takke nok for! Nå står det bare noen få gudstjenester og samlinger igjen før vi reiser fra Gjerpen, men midt i vemodet lyser forventningen og håpet: Vi møtes igjen! Til så lenge: Ha det godt - i Jesu navn!
Beste hilsen |