|
I et rødt hus på Jønnevald har Målfrid og Pål Lennart Horne slått seg til sammen med sine 4 barn, og her utfolder de en musikalsk skaperglede som spres videre til hele landet.
Det begynte faktisk også her i distriktet. Begge er født i Porsgrunn, men flyttet som barn til Hokksund. Begge er også oppvokst i kristne hjem, og ble i unge år aktive i TenSing-miljøet i Haug kirke. "Jeg stod som 14-åring og sang solo i kirken: "La meg være ung", forteller Målfrid. "Da kom en eldre dame til min mor og spurte ganske bestyrtet: Hvordan kunne hun synge slik i kirken? Min mor svarte: Er det ikke flott at det er i kirken hun gjør det, da?" Denne åpne holdningen har fulgt dem begge også senere. Pål Lennart var aktiv i Indremisjonen og på misjonsleirer, men fikk litt senere kontakt med Misjonsforbundet gjennom den kjente sangeren Ivar Skippervold. Allerede som 15-åring vant han 3.premie i Lutherstifrelsens sangkonkurranse med en melodi til salmen "Gud du er rik". 21 år gammel flyttet han til Oslo og begynte som journalist i "Folkets Framtid". Der ble han med i Betlehem misjonskirke og spilte piano i ungdomskoret. Senere har ting utviklet seg i sin egen planmessighet. "Jeg har helt fra ungdommen tenkt mye på skriftordet i Efes. 2 om å gå inn i de gjerninger Gud har lagt ferdige for oss", sier Pål Lennart. "Det opplevde vi også da vi flyttet hit til Gjerpen. Vi hadde lyst å flytte ut av Oslo og få tryggere oppvekstvilkår for barna våre. Da var det naturlig å tenke på Grenland, siden vi har røtter her. Samtidig og uten at vi visste noe om det, fikk våre gode venner Eva og Trygve Wikstøl, som da var pastorpar i Betlehem, kall fra Betel misjonskirke. Det passet usedvanlig godt, for slik kunne vi fortsette samarbeidet her i Gjerpen". "Jeg var bestemt på å ikke hoppe på nye engasjementer med det samme, og bli oppslukt av menigheten", sier Målfrid. "Jeg ville bruke litt tid på å finne ut hva Gud kalte meg til og jeg selv hadde lyst til. Men allerede første søndagen drog Trygve fram gitaren og sang med barna, og slik ble Gjerpen barnegospelkor til. Her er Målfrid en inspirerende dirigent og Pål Lennart pianist og låtskriver. 2 CD-plater er foreløpig utgitt, og de har fått overstrømmende kritikker. Målfrid har skrevet noen av tekstene, Pål Lennart resten pluss alle melodiene. Og det er tydelig at behovet for en fornyelse av barnesangen er stort. De får nemlig telefoner og bestillinger av sanghefte fra hele landet, og de reiser også rundt og har seminarer og sangkurs. -Hvordan blir en god barnesang til? -"Det er viktig å være opptatt av hva barn liker, og at de forstår det de synger", sier Pål Lennart. "De beste sangene jeg har laget, kom ved en plutselig inspirasjon, men jeg har også arbeidet på bestilling". "Jeg ser det godt på ham når han ruger på en ny sang", smiler Målfrid. "Han har et typisk kunstnersinn, og jeg lar ham få ro i den prosessen. Så kan også resultatet bli bra." "Målfrid er min beste konsulent", svarer han, "Hun vet å gi både ros og ris i passende porsjoner. Hun er ikke psykiatrisk sykepleier for ingenting. Dessuten skriver hun nydelige tekster som det er lett å finne melodi til". "Men få nå endelig med at korarbeidet ikke er noe vi gjør alene", sier Målfrid med tyngde. "Mange foreldre og andre ledere er med og gjør en helt nødvendig innsats. Slik er det jo også i alt menighetsarbeid, vi er avhengige av at folk engasjerer seg". Dette er tydeligvis noe Målfrid har tenkt mye på: "Vi kan ikke sitte på rumpa og vente at noen spør etter oss. Vi må selv spørre: Hva ønsker jeg å legge mitt hjerte i og bruke min tid til? Det er sant at mange er travelt opptatt, men hva vil vi prioritere i livet? Det er så mye kompetanse og nådegaver i menigheten - tenk om alle hadde brukt det de har fått! Som ledere har vi en stor oppgave i å oppmuntre og veilede her. Mange påstår at barn ikke synger lenger. Er det sant? "Har du lest det jeg har skrevet?" spør Pål Lennart. "Jeg har nettopp skrevet en artikkelserie om dette. Og jeg mener påstanden er helt feil. Som lærer vet jeg nok at sangopplæringen i skolen er avhengig av den enkelte lærer, men også der er mulighetene til å formidle sangglede store. Og som korleder vet jeg at aldri har frimodigheten til barna vært større. De slåss jo nesten om å få være solister, og synger av full hals. Det som er sørgelig, er at barna ofte mangler ledere og gode forbilder. Men det er jo ikke barnas skyld!" "Jeg må også få tilføye11, smetter Målfrid inn 11at ungene som er med i kor får utfolde seg på flere plan i dag, for eksempel gjennom dans og drama. Det tror jeg er veldig viktig for skapergleden". De opplever at mange av barna i koret også vokser inn i menigheten, og blir aktive i annet barne- og ungdomsarbeid. Det er flott å se at noen av foreldrene også kommer til Betel og finner et åndelig hjem der. "Vi har det veldig moro", sier Målfrid, "men ganske hektisk i perioder. Det gleder oss at alle våre 4 barn er med oss i arbeidet, og vi har det hyggelig sammen". Og hva passer vel bedre da enn åavslutte samtalen med Pål Lennarts egen tekst: "Derfor vil jeg prise Ham og rope gleden ut: Takk for livet, takk for gleden, takk min store Gud!" Sigfted Sørensen |