Nr. 1 - Februar 2001 - Årgang 51
Diakonien i etterapostolisk tid (70 - 140 e.kr.)
Hver periode i kirkens historie har sine særtrekk, det gjelder også innenfor diakonien. I denne tiden ble det en fast ordnet diakontjeneste.

Diakonens oppgave var todelt:
1. I omsorgstjenesten en oppsøkende omsorg og registrering
- innsamling og utdeling av gaver til trengende.
2. Liturgisk assistent under gudstjeneste og nattverdfeiring.

Hele menigheten dannet et omsorgsfellesskap med innsamling av penger (tiende) til menighetskassen. Gaven ble fordelt etter gudstjenesten eller båret hjem til de trengende.

Midlene ble brukt til underhold av prest og diakon, til hjelp for enker og farløse - de som var i fengsel eller løslatte slaver, arbeidsuføre, syke eller andre fattige. Menneskeverdet kom i fokus. Det resulterte bl.a. i motstand mot fosterdrap og barneutsettelse, og det ble formidlet arbeid for mennesker som sluttet seg til menigheten.

Evangeliet om Jesus Kristus skapte nytt liv, fellesskap på tvers av sosial skiller, og ansvar for - og konkret omsorg for andre!

Torbjørn - diakon


Tilbake til innholdsfortegnelsen