Døperen Johannes og Jeg Han var profet, modig, frittalende og med kraft i det han sa. Han irettesatte selveste kongen, ble kastet i fengsel og senere halshogd. Jesus sa om ham: "Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes". Jeg føler meg liten i forhold til ham, veldig liten. Men likevel har døperen og jeg, og sikkert de fleste andre, noe felles: Tvilen kommer av og til snikende. Johannes sendte bud til Jesus fra fengselet: "Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen?1' Var det bare en bløff? Få eller ingen surfer gjennom livet uten nedturer. Det gjelder også i vårt kristen-liv, selv om det ikke alltid er lett å erkjenne det. En del mennesker ønsker å kalle seg kristne, men våger det ikke. For "skal en være kristen, må en iallfall ikke tvile". Hvis det er et krav, kan heller ikke jeg si at jeg er kristen. For troen svinger hos oss, slik den gjorde det hos døperen Johannes. Motsetningen til tro er ikke tvil, men vantro. Jeg møter mange "heimekristne" også i vår menighet, som føler at de ikke tror nok og ikke klarer å leve moralsk nok. Det må være sårt å ha det slik, og mitt råd er å gjøre slik Johannes gjorde: Han innrømmet at han var kommet i tvil og sendte vennene med bud til Jesus. Profeten Jesaja skriver om Jesus: "Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slukke en rykende veke". Du kan si alt til Jesus, han kjenner deg så vel, og ingen vil han vise bort. Sverre Olsen |