|
Det var selveste julaften, og som vanlig er i Luksefiell kapell denne dagen, var det stuvende fullt. Faktisk enda mer enn ellers, for vi talte 128 personer. Og det i ei bygd som bare har 48 innbyggere, så vi må vel si at frammøtet var brukbart.
Høydepunktet under gudstjenesten kom da koret stilte opp. Det er flere generasjoner siden det har vært kor av bygdas egne folk i Luksefjell. Men nå reiste de seg - 5-6 barn, like mange voksne kvinner, en ungdom med hestehale fant fram gitaren og 2 menn i sin beste alder satte seg med trekkspillet på knærne. Og ikke minst organist Nils Terje, han plasserte seg ved det eldgamle trøorgelet nede i koret. Og så stemte de i, litt usikre i begynnelsen, men sangen og musikken steg og ble sterkere og klarere: "Du grønne, glitrende tre goddag, velkommen du som vi ser så gjerne". Det var mange strålende ansikter i forsamlingen akkurat da, og selv kjente jeg klumpen i halsen. For er det ikke slik vi ønsker det skal være i Guds hus: Her skal alle kjenne seg velkommen, og her skal alle delta i lovsangen. Og her passer Jesus så forunderlig godt - hos oss vanlige mennesker! Det er vel ikke helt perfekt noe hos oss, verken sangen eller trøorgelet, men Jesus sier: "Du er god nok for meg - ja, jeg liker meg ikke bedre noe sted enn akkurat her!" Vi ante underet, at Gudsbarnet selv kom oss nær, og lå midt iblant oss i Luksefjell kapell! Det var mange som sa til meg etter gudstjenesten: "Du vet, det blir ikke skikkelig jul uten at vi reiser til kirke i Luksefjell". Jeg forstår dem så godt. Og dette året var det både englesang og trekkspill. Nærmere himmelen kommer vi nok ikke her nede.
Beste hilsen |