|
Det er lett å tro på Gud om våren. Det skal ikke mer til enn en rusletur i skogen,
før troen bruser - om kapp med fuglesang og bekkeskvalder. Eller når en roter i blomsterbedet
og ser alle spirene som bryter seg veg gjennom jordskorpa og opp mot lyset. Da føler en
Skaperens pust i nakken og blir svimmel av lykke. "Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens Skaper" bekjenner vi hver søndag i kirken. Det er en trosartikkel med stor spennvidde og en vakker regnbue over, og jeg er så glad for at den kommer først i rekken. Gud som skaper og livgiver og som en allmektig far. Slike gudsbilder får hjertet til å svulme som en knopp i vårsola. Jammen kommer ringblomstene i år også. De frør seg selv og stikker kraftige bladet iværet. Tustenellikene lå i en vissen haug og virket døde, men se om det ikke var liv i dem likevel. De er allerede grønne og saftige i stenglene. Og tuen med sitrontimian truer med å velte seg over de gule prestekragene. Det gror alle vegne. Rett for øynene på meg skjer det mirakler. Erter blir lagt i jorden og opp kommet erteblomster, små, tørre frø forvandles til kornblomster i løpet av noen korte uker. Forstå det den som kan! En møter mye av den første trosartikkel i et blomsterbed. Mysteriet liv fot eksempel. Jorda som har ligget død og kald i mange vintetmåneder, blir levende. Skaperen åndet på isen og telen og vekker livet opp med sitt lys og sin varme. Sånn sett et det også mye evangelium i et blomstetbed. Joda, jeg vet at mye av mange av disse mysteriene kan forklares vitenskapelig, at vi vet utrolig mye om arvestoff og vekstptosesser, at mange gåter og koder er knekket. - Men det et nok igjen, sier forskerne. De mest ydmyke legger til: -Jo mer vi forsker, jo mer skjønner vi hvor usigelig lite vi vet. Gåten LIVET har ingen løst. Heldigvis. Derfor et jeg glad for å få tro på en himmelens og jordens Skaper som skapet liv og som har omsorg for sitt skaperverk - der også jeg er inkludert. Det krangles og kives i kirken - nå som før. Teologien prøvet å gi sine "rette" svar med to streket under, og bibeltolkninger og teorier fyker inn og ut av ørene våre. Alt blir så vanskelig og kravene så store. Tror du slik eller sånn, mener du ditt eller datt, er du for eller mot, hører du til den eller den fløyen? Ta stilling, du må tro og mene og tenke "riktig" - ellers hører du ikke til blant oss. Når diskusjonene blir for høyrøstet og aggressive, er det godt å pusle i blomsterbedet og tenke på den første trosartikkelen. Da hender det jeg tenker litt på den gamle historien til Anne-Cath. Vestly også, den om Ole-Aleksander som skulle få en ny bror eller søster. I den anledning begynte han å fundere på hvor barna kom fra, og han ga seg til å spørre de voksne rundt seg. Svarene han fikk, var så innviklet og motstridende at Ole-Aleksander ble fullstendig forvirret. Til slutt klaget han sin nød for kompisen som visste beskjed. - Babyer kommer fra magen til moren sin, kunne kompisen opplyse. Da sukket Ole-Aleksander dypt og sa: -Tenk om det kunne være så enkelt! Ingebjørg |