Nr. 2 - Mai 2000 - Årgang 50

Andakt

Våren er her, og med den kom også varmen. Jeg har vært oppe på loftet og hentet ned hengekøya. Nå ligger jeg under plommetreet som står i full blomst, og ser på insektene som svermer fra den ene blomsten til den andre. Så viselig alt er innrettet, tenker jeg. Nettopp fordi disse ivrige insektene gjør det som de er bestemt til å gjøre, nemlig å sanke nektar, så sprer de pollen og sørger for at underet kan skje - nemlig at treet bærer frukt. Saftige, store eggeplommer til høsten.
Disse ivrige arbeiderne vet ikke om det selv, de bare gjør det de må gjøre - allikevel skjer underet.

Jeg lurer på om det er en lignende lov i Guds rike. Vi snakker jo om at det ordet som vi forkynner - det må bære frukt, gjør vi ikke?

Det finnes en slik lov - en lov som sier at for at Gudsriket skal vokse, så må det noen ivrige arbeidere til. I Matteus 9,37-3~ sier Jesus: "Høsten er stor, men arbeideren få. Be derfor høstens Herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans."
Her i Gjerpen er det mange, både i menighet og på bedehus som ser verdien av å gjøre et stykke arbeid i Guds rike - det takker jeg Gud for. Mange har holdt pa i årevis - både med barnearbeid og tilbud for unge og gamle.
Mitt enkle budskap er dette: Nettopp fordi du er eller har vært slik en ivrig arbeider så skjer det under. Du er kanskje ikke klar over det selv - du gjør bare det du er kalt til å gjøre. Men nettopp fordi du var med, så kom noen til tro. Kanskje ikke med en gang - ting lar av og til vente på seg vet du - men det du sådde lå gjemt, og en dag bar det frukt.
Det du fortalte det lille barnet om Jesus, fikk betydning i voksen alder. Det skjedde et under - det skjer stadig under. Dette er sant - og dette kan kanskje være til inspirasjon for deg som lurer på om det er noe vits i å fortsette - du ser så få resultater.
Guds ord - Guds såkorn - har en spirekraft i seg som gjør at det kan godt ligge gjemt lenge - for så plutselig å spire opp til den vakreste blomst.
Det er høstens Herre som sørger for det, men han vil alltid være avhengig av at det finnes noen ivrige arbeidere som ser verdien av at undrene skal skje.

Jeg ligger fortsatt under plommetreet og ser på insektene - håpet om noen saftige gode eggeplommer er i aller høyeste grad til stede.

Geir Bekkevold


Tilbake til innholdsfortegnelsen