Nr. 2 - Mai 2000 - Årgang 50

Utenfor prekestolen:
Barnedåp og dåpsansvar

Det er en hektisk dåpssesong i Gjerpen kirke akkurat nå, vi har faktisk en ventetid på 2-3 måneder for å få plass. Kristi himmelfartsdag har vi ikke mindre enn 10 små som skal døpes.

Det er en stor opplevelse å møte så mange forventningsfulle foreldre, og ofte fyller dåpsfamiliene store deler av kirken. Dette er folkekirken på sitt beste og fineste !

Men selv om dåpen er aldri så fin og høytidelig, er den bare begynnelsen. Vi bærer barna våre til Jesus når de blir døpt, men blir ikke ferdig med det da! Det behøves en fortsettelse i opplæring og etterfølgelse etter Jesus! Hvis dåpen blir hengende i løse luften, vil det åndelige liv dø ut. Dåp og tro er to sider av samme sak.

I denne forbindelse mener jeg det ville vært nyttig å oppjustere faddernes betydning. Noen velger faddere nokså tilfeldig, uten å tenke over hva en fadders oppgave er. Men de er viktige! Fadderen skal nemlig hjelpe foreldrene med å gi barnet en kristen oppdragelse, og hvis foreldrene faller bort, overtar fadderne det åndelige ansvar for barnet. Ikke minst skal fadderne be for dåpsbarnet. Det er derfor av stor betydning for barnet selv å få bevisste og gode faddere!

Også menigheten har sin viktige funksjon i forbindelse med dåp: Vi skal sørge for å ha en dåpsopplæring som kan følge opp barna i de ulike aldersgrupper. Og jeg tror jeg kan si at vi prøver på det etter beste evne. Men ikke alltid er oppslutningen like god, dessverre. Særlig har søndagsskolen slitt med dårlig rekruttering de siste årene. Mange foreldre snakker varmt om sin egen søndagskole-tid, men få sender barna sine til søndagsskolen i dag! Vi har også hatt en flott dåpsskole for 6-åringene, men også her kunne deltakelsen vært mye bedre!

Det jeg ønsker å få fram gjennom disse enkle linjene i dag, er en positiv påminnelse om at dåpen forplikter oss som foreldre, faddere og menighet. Vi vil jo alle gi barna våre det aller beste: Den trygghet og glede det er å følge Jesus gjennom livet.

Beste hilsen
Sigfred Sørensen


Tilbake til innholdsfortegnelsen