Nr. 1 - Februar 2000 - Årgang 50

En tanke på skrå:
Generasjonskløft

- Jeg skal hjelpe Hemulen med å sette plantene inn i boken, sier 5-åringen uten å løfte blikket fra PC'en.
- Hæ? sier bestefaren usikkert og nærmer seg motvillig skrivebordet.
- Alle blomstene har blåste bort, skjønner du, og nå må jeg finne dem igjen. Å, der er en liljekonvall.
Småen klikker fornøyd på museknappen, henter liljekonvallen med en pilspiss og plasserer den elegant i Hemulens herbarium. Klikk, klikk.
- Hæ? gjentar bestefar og stirrer storøyd på den lille kroppen som sitter på en høyt oppskrudd kontorstol og har suveren kontroll over skjerm og museknapp.
- Etterpå skal jeg gå inn i huset til Filifjonka og fange apekattene.

Men da rister bestefar på hodet og lister seg stille bort. Helt ut på kjøkkenet lister han seg og setter over kaffen, for nå er ingen ting som det var lenger.
Den forvirrende og skremmende smørja av ord som internett og e-mail og filer og cd-rom og virtual reality er komplett uforståelig i bestefars verden. Han nekter å ha noe med dem å gjøre, later som de ikke angår ham - enda han vet godt at det ikke nytter å lure seg unna.
Dessuten har han trykkevegring, en utbredt lidelse hos folk over 60. En slags data-allergi som kan ramme den beste.

Bestefar sipper i seg kaffen og filosoferer over livets gang.
Da kommer han i tanker om sin egen stabeis av en bestefar.
Det var en mann som f.eks. aldri hadde sittet bak et ratt. Han tviholdt på hest og vogn og kunne selvfølgelig ikke begripe hva folk skulle med sånne nymotens påfunn som biler og traktorer. Hest var best.
Ikke snakket han så mye i telefonen heller. Bare når han var helt nødt.
- En annen generasjon.
Bestefar nikker forsonende og føler en dyp forståelse og sympati for den gamle. Slektsbåndene er sterke som kjetting.

Plutselig er 5-åringen der, klenger seg inn mot bestefars kne.
- Bestefar, jeg trykket på rundingen oppe i hjørnet, og da kom jeg ut av spillet, sier han ulykkelig.
- Kan du hjelpe meg å komme inn igjen?
Bestefar som har råd for det meste, må sette fra seg kaffekruset.
Generasjonene stirrer hjelpeløst på hverandre.
Inge-

Tilbake til innholdsfortegnelsen