| Vi nærmer oss Kirkens største høytid - påsken. Påsken er tiden for glede, for da får vi igjen bekreftet at livet er sterkere enn døden. Riktignok ikke livet i sin alminnelighet, men det liv som gis ved troen på Jesus Kristus. Jesus viser oss at ondskapen kan overvinnes. Tiden før påske kalles for fasten. Det er en viktig tid, men i vårt moderne og oppjagede samfunn har den lett for å flate ut til ingenting. Fasten er ment som en forberedelsestid til påsken. Likesom Jesus frivillig gikk en lang og tung vei "før Han stod opp og seiren var klar", slik er det meningen at vi i tiden før påske skal besinne oss på livets realiteter og øve oss i å møte hverdagens problemer med Jesu Kristi sinnelag (Fil. 2,5-8). A faste betyr jo å avstå fra mat - eller en viss type mat - over kortere eller lengre tid. Avhold fra de til vanlig mest livsnødvendige ting hjelper oss til å konsentrere oss om det som er enda mer viktig, nemlig livet med Gud.
Faste må aldri bli en plikt, men en hjelp.
Men ser vi etter i Bibelen hva Jesus sier om faste, så ser det ut som om
han regner faste som en naturlig del av en kristens liv.
Avhold i fra mat er i seg selv ikke noe mål, men et middel til å stille sitt hjerte
i ro innfor Herren. Gjennom hverdagen påvirkes vi av så mange ting slik at livet med Gud
lett mister prioritet. Da er det godt at en viss tid i året spesielt er satt av til
konsentrasjon om det viktigste. Jesus sier jo: Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tillegg (Matt. 6,33). Fastetiden er en utfordring til hver og én av oss, om hva vi setter høyest i livet. Samtidig må vi aldri bli så konsentrerte om oss selv og vårt eget at vi glemmer våre medmennesker og deres nød. En rett faste består av begge aspekt: Konsentrasjon om mitt personlige forhold til Gud, og ansvar og omsorg for mine medmennesker. Måtte årets fastetid gi oss innsikt i hva det vil si å følge etter Jesus, slik at vi med enda dypere glede kan ta del i jubelen og lovsangen påskemorgen. Geir Flatin |