Fra Øvre Gjerpen arbeiderlags lokalhistoriemøte med konservator Tor Kjetil Gardåsen på Limi Grendehus.
Siste onsdag i oktober arrangerte Øvre Gjerpen arbeiderlag et møte på Limi Grendehus, der konservator Tor Kjetil Gardåsen kåserte over emnet ”Øvre Gjerpen lokalhistorie”.
At gjerpensfolk er interessert i lokalhistorie, vitnet det stappfulle lokalet om: Ca 70 var møtt opp for å høre, og mange bidro også med spørsmål, kommentarer og egenopplevde tilleggsopplysninger.
Flittige arbeiderkvinner hadde også bakt og kokt kaffe, og skapte på den måten en ekstra trivelig ramme om lokalhistoriemøtet.
Gardåsen beskrev Gjerpen fra helleristningenes steinalder opp mot moderne tid. Han fortalte om gravrøyser som ble lagt nær ferdselsårer ”for at de døde ikke skulle kjede seg” og om en rekke historiske personer, blant annet en husfrue på Jønnevald som på 1800-tallet skrev at hun ”måtte helt til Kongsberg for å treffe
siviliserte mennesker”.
Bebyggelsen utviklet seg, fra ca 60 gårder langs høydedraget ”ved inngangen til kristen tid” via svartedauden, for så å øke ”oppover i skogen” til befolkningstallet nådde sitt høydepunkt midt på 1800-
tallet.
I følge Gardåsen var gårdene i Gjerpen preget av velstående byggeskikk, som fulgte moten. Murhusene i Europa ble gjenskapt i tre – slik at trehusene så ut som om de var bygget i stein!
En av de siste eksemplene Gardåsen nevnte var Gjerpen-lensmannen som holdt fartskontroll på Grini. Da stod han og så på klokka når bilene kjørte nedover Kreppa, på den andre sida av dalen. Og hvis en bil ikke hadde brukt mange nok minutter da de kom opp til toppen av Grinibakkene, ble de stoppet!
Men da var vi altså kommet til moderne tid...
ah