|
"Godt nytt" skal ikke betraktes som et organ for politiske ideer. Det bør likevel ikke forhindre at vi lar politikere slippe til i våre spalter. Vi begynner likevel litt forsiktig og prater litt løst og fast med to forhenværende politikere. Den ene, Erik Røed, har passert 75 år og er helt ute av politisk virksomhet. Tor Mustvedt er ennå en forholdsvis ung mann og kan kanskje komme til å gjøre et "come-back" når han får hvilt seg litt. For å skape den berømmelige balansen valgte vi en fra den såkalte borgerlige side, Tor, og en fra venstresida, Erik.
Erik er født i Horten, men kom som 4-5 åring til Skien og bodde på Frogner de første åra. Nå bor han på Rising. Bortimot hele sitt yrkesliv har han tilbrakt på jernbanen med vedlikehold av lokomotiver. De siste åra var han arbeidsformann . Han har vært aktiv i fagforeningen og stelte spesielt med foreningens feriehjem i Sannidal. Som politisk interessert var det naturlig for ham å bli med i partilaget til Arbeiderpartiet på jernbanen. Siden ble han også med i Skien Arbeidersamfunn og satt også tre perioder i bystyret som Ap-representant. Hva fikk deg til å velge Ap? "Nøden, arbeidsløsheten og klasseforskjellen i 30-åra gjorde stort inntrykk på meg, og derfor var valget egentlig lett." På tilsvarende spørsmål om Kr.f. svarer Tor:" Jeg ble nærmest født inn i partiet og derfor var det naturlig for meg å si ja da jeg ble spurt om å stå på lista. I tillegg er jeg selvsagt stort sett enig i partiets grunnsyn". Tor har sittet i bystyret i to perioder, men sa takk for seg ved forrige kommunevalg. Begge syntes og synes at politikk er interessant, men tid-krevende. På spørsmål om kristne bør samle seg i ett parti er begge uenige i det. Kristne bør være saltet i alle partier helst. De er begge også svært skeptiske til den samfunnsutviklingen som utvider klasseskillene og hvor den rå kapitalismen utvikler seg. Derimot er de begge det de kaller for verdikonservative. I sin politiske virksomhet har de kjempet for en restriktiv alkoholpolitikk og lagt vekt på familien som den viktigste faktor i samfunnet. Solidaritet er et begrep de begge legger stor vekt på. I samtalens løp viser det seg at de er enige om det aller meste. Jeg var i alle fall ikke i stand til å oppdage de store prinsipielle forskjellene. Avholdssak har tradisjonelt vært en støttepilar både i arbeiderbevegelsen og Krf. Fyll og fattigdom har alltid vært et samfunnsproblem og er tross vår rikdom som land fremdeles en svøpe og plage. Tor er avholdsmann, men presiserer at han ikke på noen måte er fanatisk. Han kan godt være sammen med folk som tar seg et glass med alkoholholdig innhold uten å fordømme noen. Erik er ikke avholdsmann, men sterk motstander av all fyll. Begge er, jeg hadde nær sagt selvsagt, også sterkt engasjert utenfor politikken. Eriks store interesse har alltid vært og er fremdeles speidersaken. Han har vært speiderleder og lært opp mange til å bli gode speidere opp gjennom åra. Prost Kjell Rugkåsa er en av Eriks "gutter". Fremdeles er han med i St. Georgs gilde og Speidernes venner. Under krigen var han med i Milorg og måtte gå i dekning i en periode. Ellers var han i mange år med i Gjerpen idrettsforening. Medlem av KFUM er han ennå. (Gjennomsnittsalderen der er over 70 tror han!) Tor insisterer på å kalle seg skogsarbeider. Som mange vet, driver han med skogsmaskiner og burde vel kanskje hatt tittelen "skogsentreprenør" som flere i samme situasjon kaller seg. I tillegg er han bonde med flere kyr på båsen. Målet er å bli godkjent som økologisk melkeprodusent. Går det som han håper, blir han det i løpet av året. Nå går melka med til å fore opp kalver siden han ikke har noen melkekvote. Tors åndelige hjem har alltid vært Sneltvedt bedehus. Der har han vært med i Familiemusikken og vært trofast møtedeltaker. Tor har også prøvd seg som orienteringsløper (Erik også viser det seg), men uten de helt store sportslige resultater noen av dem. Men moro var det! Som skogsmann og skogeier setter Tor av noen dager i elgjakta for å jakte på skogens konge. I det siste har han også begynt å synge i "Gla-sang" (kirkekoret vårt). Der er det forøvrig plass til mange flere, og spesielt mannfolk! Erik blir alvorlig når han kommer inn på sitt forhold til Gud. Han vet ikke helt om han kan kalle seg en kristen, men sin barnetro har han bevart. Gudstjenesten er en mektig opplevelse, og han ser på Jesus Kristus som sin frelser og forsoner. Trosbekjennelsen er sterk. Her skyter Tor inn at ingen er verdig nok. Hvis det hadde vært slik, hadde vi ikke trengt Jesus. Å være kristen er å være følgesvenn. Vi kan ikke være dommere. Vår Herre får stå for det. Så viser det seg også at begge har en sterk tilknytning til Vealøskapellet. Erik var med på dugnad i starten, og Tor er stadig der til gudstjeneste (Erik også). Turen og andakten er en fin kombinasjon. Vi har sittet sammen og pratet lenge om mange ting. Alt er ikke kommet med her. To mennesker med ulik politisk bakgrunn, men likevel så like på mange måter har gitt sitt syn på livet i sin alminnelighet. De er enige om det viktigste: Å tro på og ha tillit til Gud. Olav Tveit |