|
Bergljot Hærås vil sikkert være kjent for svært mange av bladets lesere. Det er ikke få tusen hun har laget mat til gjennom flere tiår både på Trovassli og Oksøya leirsteder. Nå har hun lagt ned denne virksomheten. Bergljot er litt skrøpelig til beins, men klinkende klar i hodet.
Hun er født på Mo skole i 1919. Faren var lærer der. Til lærerboligen hørte en stor hage og noe jord. De hadde både ku og griser. Når det gjaldt jula, var alt mye enklere, men en var nøye med forberedelsene for det. Hele huset skulle vaskes. Slakting og tilbereding av kjøtt tok sin tid. Det skulle også bakes. Gardinene ble vasket og hengt opp igjen på lillejulaften. Alle blomsterpotter ble pyntet med rødt kreppapir. Tro ikke at papiret ble kastet når jula var slutt! Nei, det ble tatt vare på til neste jul. Sånn var det med det meste. Det som kunne komme til nytte seinere, ble tatt vare på. Før jul skulle alle bade grundig. Ei stor trebalje ble trukket inn på kjøkkenet. Den ble fylt med varmt vann, og vi ble grundig "rengj ort". Juletreeet ble pyntet på julaften. Bergljot har ennå litt pynt fra den tida. Kl. 17 var alle ute for å høre kirkeklokkene. Hvis været sto fra sør, hørtes de tydelig. Det var altfor langt å gå til kirken. Det var god mat til jul, men ikke den overdådigheten som rår i dag. Alle hadde hver sin kopp som bare ble brukt til jul. Middag var midt på dagen som vanlig. Om ettermidda gen var det brødmat med mye godt pålegg, og om kvelden var det skikkelig rømmegrøt. På julaften kom også juleheftene fram, og det ble gjerne lesing på senga den kvelden. Første juledag skulle alle holde seg hjemme, Det ble betraktet som dårlig folkeskikk å gå til andre den dagen. Ellers i jula var det vanlig å besøke slektninger. Det var artig å se om det var noen forandringer fra forrige jul. Nå for tida drukner nesten ungene i gaver. Den gang var det ikke så mye av det, men gleden var nok ikke mindre av den grunn. Spesielt bøker var populært. Den store begivenheten på Mo var nok kvinneforeningens basar 3. og 4. juledag. Da var det stor tilstrømming av folk fra både fjern og nær. Skolens juletrefest mellom jul og nyttår var også en stor begivenhet i bygda. I det hele: Det var de små gleder som blir husket og skinner i minnet den dag i dag. Olav Tveit |